Fra strategi til verdi: Produktmål i praksis.

Jobber du med produktutvikling og komplekse problemstillinger, kan du sjelden forutsi hva som faktisk vil fungere. Da kan du heller ikke planlegge deg til suksess, du må lære deg fram til den.

Foto: Henrik Byremo - Team Agile
Det er først når du går fra aktivitet til effekt at du også utløser den fulle kraften som ligger i autonome team

Produktstrategien peker ut kursen. Produktmålene lager en rød tråd fra virksomhetens strategi og helt ned til det daglige arbeidet i teamet.

Gode produktmål beskriver hvilken endring du vil se hos brukerne, og hvilken verdi den endringen skal gi. Når dette er tydelig, blir det lettere å si nei til det som ikke flytter deg i riktig retning. Da kan du også forklare og forsvare prioriteringene med ett enkelt premiss: Dette er det vi tror gir størst verdi nå, og slik skal vi måle det.

Det er først når du går fra aktivitet til effekt at du også utløser den fulle kraften som ligger i autonome team: Når teamet vet hvilket problem de skal løse, og hva de styrer etter, kan de ta flere beslutninger selv, tett på problemet. Det gir eierskap og tempo: kortere vei fra innsikt til handling, og mer rom for å teste, måle og forbedre.

Gode produktmål er derfor nøkkelen til å øke læringshastigheten i organisasjonen: Du finner raskere ut hva som faktisk skaper verdi, og kan slutte med det som ikke gjør det.

Derfor er produktmål ikke bare «noe vi rapporterer på», det er en forutsetning for god verdiskaping.

Her er en enkel metode i tre steg.

Steg 1: Formuler problemet som et kundeproblem

Strategien setter retningen. Men for at den faktisk skal styre hva dere bygger, må den oversettes til et kundeproblem – ikke en løsning.

Start med spørsmålet: Hva er det største problemet brukerne opplever akkurat nå, som står i veien for strategien?

For å svare godt må dere først være tydelige på hvem strategien er til for (og hvem den ikke er til for). Deretter bruker dere data til å finne friksjon, for eksempel:

  • frafall i en flyt
  • lav adopsjon
  • mange henvendelser til support
  • lang gjennomføringstid

Så henter dere kvalitativ innsikt, intervjuer, tester og observasjoner for å forstå hvorfor dataene ser ut som de gjør.

Når dere har innsikten, formuler problemet som et åpent problem (uten løsning), gjerne slik:

Eksempel:Brukerne bruker lang tid på å finne noe av interesse, og gir opp fordi det krever for mye innsats å finne det. 

Avslutt med en enkel realitetssjekk før dere går videre: Vil brukeren merke forskjell hvis vi lykkes? Hvis svaret er nei, er problemet trolig formulert for internt. Da bør dere ta ett steg tilbake og beskrive kundeproblemet på nytt, med brukerens opplevelse i sentrum.

Steg 2: Velg metrikker som viser om dere faktisk løser problemet

Når kundeproblemet er tydelig, velger dere få målinger som forteller om dere er på rett vei. Start med: Hvis vi løser dette problemet, hvilken atferdsendring vil vi se hos målgruppen vår?

Velg først en ledende indikator som blir effektmålet dere styrer etter nå. Den bør:

  • måle outcome (effekt, ikke aktivitet)
  • være påvirkbar for teamet
  • kunne bevege seg innen uker eller måneder 

Metrik 1: Ledende indikator - få brukeren til å ikke hoppe avFrafallsrate Innen 8 uker Legg deretter til minimum 1 støttemetrikker som forklarer hvorfor den ledende indikatoren endrer seg, for eksempel frafall per steg i onboardingen.

Støttemetrikk 1: Lagging indikator D7 retention: Andel nye brukere som fortsatt er aktive etter (X) dager (definert som minst én meningsfull kjernehandling)Still kontroll spørsmål til hver metrikk underveis: kan vi påvirke denne metrikken direkte? Ville den endre seg selv om brukeren ikke merker forskjell?​

Sjekkliste før dere går videre:Måler vi effekt, kan teamet påvirke den, er den tett på problemet, og har vi data (eller kan få det raskt)?

Steg 3: Sett et måltall på effekten, hvor mye, og innen når?

Når dere har effektmålet og metrikken(e) på plass, gjenstår det som gjør alt operativt: å bestemme hvor mye dere skal flytte metrikken, og innen når. Det er måltallet som gjør at dere må prioritere og som lar dere sjekke om dere faktisk skaper verdi.Slik kan det da se ut i praksis

Produktmål: Brukerne bruker lang tid på å finne noe av interesse, og gir opp fordi det krever for mye innsats å finne det.

Metrik 1: Ledende indikator - få brukeren til å ikke hoppe avFrafallsrate (mindre enn 10%) Innen 8 uker

Metrik 2: Ledende indikator - få brukeren til å gjennomføre oppgaven sin Konverteringsrate fra 0,5% til 2%Innen 8 uker

Støttemetrikk 1: Lagging indikator D7 retention: Andel nye brukere som fortsatt er aktive etter (X) dager (definert som minst én meningsfull kjernehandling), fra 80% til 85% innen 10-12 uker.

Støttemetrikk 2: Lagging indikator Brukertilfredshet fra 50% til 80% innen 10-12 uker. Det kan være lurt å holde øye med KPI slik at det ikke påvirker driften negativt. Når det styres etter metrikkene dere har satt. Visualisere det gjerne slik:

KPI Guardrail 1: Supporthenvendelser fra nye brukereSupporthenvendelser skal være mindre enn 2% 

KPI Guardrail 2: Mister kunder Churn skal ikke være større enn 15% 

Og husk: Tall alene forklarer sjelden hele bildet. Dere trenger kvalitativ innsikt for å forstå hvorfor endringer skjer (eller ikke skjer). Kombiner derfor måltallene med korte intervjuer, brukertester og åpne tilbakemeldinger, spesielt når dere ser uventede utslag i metrikken.

Vil du få dette skikkelig under huden? I webinaret del III av «Hjelp, jeg har blitt produktleder» gikk vi gjennom en konkret case fra A–Å. Her tok vi utgangspunkt i en reell problemstilling og jobbet oss gjennom hele løypa: strategi → kundeproblem → metrikker → måltall → hva dere faktisk bør teste og prioritere først.

Ta kontakt hvis du ønsker tilgang til video og materiell, eller hvis du vil ta en prat om hvordan du og teamet ditt kan få “svart belte” i produktmål i praksis.


Motta invitasjon til gratis webinar