– Søkertallene er ikke bare alarmerende, det er et varsku til hele bransjen
Det er ikke rart at mange vegrer seg for å investere årene sine i en IT-utdanning, skriver Benedicte Fjellanger, som mener bransjen må ta ansvar.
At søkertallene til IT-studier stuper med over 20 prosent er ikke bare alarmerende – det er et varsku til hele bransjen.
Som kode24 beskriver 30. april, peker både studentlederne i Tekna og NITO på et tøffere arbeidsmarked, økt usikkerhet og en bølge av kansellerte jobber og internship-avtaler som bakteppe for utviklingen.
Jeg forstår veldig godt studentene. Jeg har selv møtt mange av dem – blant annet etter en nylig NTNU-debatt på Studentersamfundet – som uttrykker frustrasjon og frykt for å satse på et yrke der man ikke lenger kan stole på at inngåtte avtaler gjelder.
Det er en mistillit som ikke har oppstått i et vakuum.
Vi trenger dem
Prosjektet Konsulentkarma.no, startet av NTNU-studenter, viser med all tydelighet hvordan bransjen selv har bidratt til å undergrave studentenes tillit.
Når selskaper avbryter kontrakter uker før oppstart, og internship-programmer blir terminert i stillhet, er det ikke rart at mange vegrer seg for å investere årene sine i en IT-utdanning.
Men her er tingen: Bransjen trenger dem. Og vi trenger å skjerpe oss.
For samtidig som søkerne svikter, peker alle piler mot økt behov for teknologikompetanse – innen alt fra offentlig digitalisering til grønn omstilling og cybersikkerhet. Vi kommer ikke i mål uten kloke hoder med teknisk forståelse og tverrfaglig tankesett. Så hvorfor skyver vi dem fra oss?
Konsulentbransjen må gå foran
I Team Agile har vi brukt de siste årene på å bygge et annet slags konsulentselskap. Ett der målet ikke er å gjøre kundene avhengige av oss, men å gjøre dem sterkere mens vi er der. Ett der vi evalueres på verdiskapingen og effekten vi skaper sammen med kundene, og ikke antall fakturerte timer.
For å lykkes med det, jobber vi etter tre enkle prinsipper:
- Vi starter med kontrakten. Hva sitter kunden igjen med etter oss? Har vi overført kunnskap og gjort dem mer robuste? Dette må gjøres eksplisitt.
- Vi jobber i korte sykluser. Tette evalueringer gjør at vi justerer tidlig – og vi går hvis vi ikke skaper verdi.
- Vi måler effekt. Om ingenting endrer seg, har vi ikke levert, uansett hvor mange hoder vi har satt inn. Hvis ikke arbeidet har en dokumentert effekt og det ikke gir verdi for kunden avslutter vi samarbeidet.
Dette er ikke radikalt. Det er helt nødvendig. Og det er den typen praksis som til slutt kan vinne tilbake tilliten vi nå ser smuldrer.
Det holder ikke lenger å si at “det kommer til å ordne seg for de fleste”. Unge utviklere fortjener ikke å møte et arbeidsmarked der trygghet er byttet ut med tilfeldigheter.
Et felles ansvar
Det er lett å si at studentene må tåle litt usikkerhet.
Men det er konsulentbransjen selv som har makten til å redusere den. Ved å være ærlige. Ved å holde det vi lover. Ved å ansette for å utvikle, ikke for å pynte tallene.
Hvis vi vil at flere skal satse på en IT-utdanning, er det vår oppgave å sørge for at overgangen fra student til arbeidstaker ikke føles som et sjansespill.
Kanskje det er på tide at vi slutter å stille spørsmål ved studentenes motivasjon – og begynner å stille spørsmål ved vår egen praksis.